Sørlandets Far

Vilhelm Krag (1871–1933) var dikter, journalist, dramatiker og en sentral kulturpersonlighet i Norge rundt forrige århundreskifte. Han regnes som en av Sørlandets viktigste stemmer – og er mannen som ga landsdelen sitt navn.

Krag vokste opp i Mandal og lot naturen, lyset og menneskene på Sørlandet prege sitt forfatterskap. I 1902 brukte han betegnelsen Sørlandet for første gang i en artikkel, og ga dermed regionen både et navn og en identitet som fortsatt lever sterkt i dag.

Gjennom sitt omfattende forfatterskap – med dikt, skuespill, essays og journalistikk – var Vilhelm Krag en tydelig samfunnsdebattant. Han skrev om tilhørighet, hjemstavn, menneskeverd og natur, ofte med et poetisk alvor og en sterk sans for språkets rytme og klang. Mange av diktene hans er senere blitt tonesatt og lever videre i norsk sang- og kulturtradisjon.

Vilhelm Krag var opptatt av å gi stemme til det særegne ved Sørlandet, samtidig som han deltok aktivt i den nasjonale kulturdebatten. Hans virke har hatt varig betydning for forståelsen av regional identitet, kulturarv og språk i Norge.

I dag står Vilhelm Krag igjen som en brobygger mellom litteratur og sted – mellom ord og identitet.

Denne arven forvaltes i dag av Vilhelm Krag-selskapet, som har til formål å bevare, formidle og videreutvikle kunnskapen om Vilhelm Krags liv og virke. Gjennom kulturformidling, arrangementer og utdeling av Vilhelm Krag-prisen arbeider selskapet for å holde Krags tanker, språk og betydning levende – og relevant – i vår tid.

Les mer om vårt arbeid

Født – død: 1871–1933

Statue:
Reist i 1963
Skulptør: Finn Eriksen

Forfatterskap:
43 utgivelser
Om lag 300 dikt tonesatt

Nasjonalbiblioteket
Wikipedia (norsk)
Store norske leksikon (SNL)

Vilhelm Krag - ”Sørlandets dikter”, omtalt av Jostein Andreassen

Vilhelm Krag (1871-1933) var en av Sørlandets største personligheter. I januar 2000 ble han kåret til ”Århundrets sørlending”, en tittel han i så høy grad fortjente. I 2021 feiret vi 150 års jubileum siden hans fødsel.

Om Krag

Vilhelm Krag var født i Kristiansand som yngste sønn av stortingsmann og vei-offiser Peter Rasmus Krag. Denne gjorde mye bra for distriktet, og ikke for ingenting ble han kalt ”Setesdalsbanens far”. I så måte hadde Vilhelm mye å slekte på og leve opp til.

Debuterte som 18-åring

Vilhelm debuterte og vakte oppsikt med en samling romantiske vers allerede som en fremmelig 18-åring. Selv om selveste Ibsen hadde sagt at diktets tid var forbi, ble den unge mannen landskjent for bl.a. de originale strofene i ”Fandango”. Han opplevde at komponister som Edvard Grieg og en rekke andre nærmest stod i kø for å lage toner til

hans poesi. Rundt 100 komponister har laget over 300 melodier til hans dikt, i så måte er Krag bare slått av Bjørnson.

Landets vakreste erindringsbok?

Men alt dette ble vanskelig å leve opp til. I 1904 gav han opp å leve av sitt forfatterskap, dro til Kristiania som teaterinstruktør og siden direktør for Nationalteatret. Fra 1911 og livet ut var han litterær hovedkonsulent i Aschehoug forlag. Men hele tiden skrev han, dikt, skuespill og romaner. I alt 43 bøker. Få lever etter ham. Men ”Min barndoms have” fra det gamle Christianssand er utvilsomt en av de mest fortryllende barndomserindringer i norsk litteratur. Krag er imidlertid mest kjent for sine Sørlandsviser”, noen av de beste ble tonesatt av selveste Johan Halvorsen, faktisk i Vogts villa på Dvergsøya i 1920.

Ny-Hellesund

Vilhelm Krag er ofte forbundet med uthavnen Ny-Hellesund. Her kom han i 1907 og tok inn i det tradisjonsrike pensjonatet til Natalie og Nicolay Langefeldt, han en gammel skipper som var full av originale uttrykk og sanne og usanne skrøner. ”De beste dagene i mitt liv har jeg tilbrakt i ditt hus” , skrev Krag til hans 80-årsdag. ”Er det ikke Dem som har fortalt alle de merkelige historiene Krag skriver?” spurte en mann Nicolay en gang. ”Jo da,” svarte han,” men det er så forbasket med Krag, han er så dårlig til å fortelle dem igjen.

« De to satt ofte med en varm toddy og en røyk ved Olavsundet og tidde – og filosoferte: ”En kan reise alle verdens landrundt, ” sa Krag en gang, ” og komme hjem som det naud en var da en reiste. Men en kan bli såre vis av å sidde på en brygge.”

I 1917 fikk han eiendommen ”Havbukta” på Helgøya av sine venner, og Krag var den lykkeligste mannen i verden, selv om livet ikke alltid var så lett, med pengesorger, sykdom og ”store og smaa traurigheder”.

Foreslo en ny landsdel

Det utvilsomt største med Krag er hans kulturelle innsats for den landsdel han skapte, ”Sørlandet”. For faktisk klarte han det. Fra Kvanneid i Høvåg skrev han til Morgenbladet” i 1902 og nærmest erklærte Agder (da kalt Lister og Mandals Amt og Nedenes og Raabyggelaget Amt) trukket ut av Vestlandet (som da gikk helt fra øverst mot Sør-Trøndelag og like ned til Telemarks grense). Dette var det gode grunner for, kravstore stavangere og bergensere stod alltid foran i køen når Stortinget skulle bevilge Vestlandet penger; Agder, som han ville kalle ”Sørlandet” måtte fra nå av stå på egne bein og hevde sin egen verdi og kultur. Og spør om Krag kjempet for og forsvarte sin landsdel! ”Jeg skal gå rundt i Stortingets korridorer og hvisle som en slange. Alle over- og underjordiske makter skal settes i sving for å fremme Sørlandets sak. Nur die Lumpen sind bescheiden!” (Det er bare stakkarne som er beskjedne.)

Krag var et oppkomme av gode ideer. For å fremme disse, skrev han i hovedstadspressen og i den nye landsdelens aviser. Og i det å fremme sine hjertesaker, fremstår han som den beste journalisten vi noen gang har hatt her sør. Å nevne opp alt det han kjempet for, ville bli en svært langdryg affære.

Her er en brøkdel:

· Forslaget om en ny landsdel Sørlandet, lyktes han med. Da Stortinget i 1913 vedtok navnet ”Sørlandsbanen” på jernbanen fram til Stavanger (som også var et Krag-forslag), var egentlig sørlandsnavnet godtatt.

· Det var Krag som foreslo vi skulle få et Statsarkiv i Kristiansand. Kom 1935. Nå er det Arkivet Freds- og menneskerettighetssenter som holder til i bygget.

· Han kom med forslag om et fylkesmuseum (Vest-Agder museet). Kom 1903.

· Han foreslo å opprette en historisk forening (Agders historielag). Kom 1914.

· I 1921 fikk han ned en arkitekt fra Kristiania som skulle registrere bygninger ved kysten. På den tiden var det gamle stabbur og innlandskulturen som gjaldt. Flere bygg ble da fredet av

· Riksantikvaren, bl.a. Gjestgiveriet i Ny-Hellesund.

· Krag ville ha kunstutstillinger til Stiftsstaden. Han skriver om Amaldus Nielsen, Olaf Isaachsen, Alfred(o) Emil Andersen og Johan Nielssen, og som en bråmoden 16-åring reiser han forsyne meg helt til København for å anmelde en kunstutstilling i Fædrelandsvennen! Dermed ble unggutten svært tidlig ute med å omtale den kommende modernist Edvard Munch, yndlingen forstod ham kanskje, som ”en dikter som maler”.

· Det var også Krag som «oppdaget” Gustav Vigeland.

· Som nevnt foreslo Krag å rive løs Agder fra Vestlandet og kalle det ”Sørlandet”. Men da han ble lei av å svare på hvor langt innover i landet den nye landsdelen strakte seg, kunne han svare: ”Sørlandet går så langt innover i landet som det tar en bonde å holde fem flasker Rhinskvin kalde, når han kjører dem på en kjerre en varm sommerdag.”

På bildet under har Jostein Andreassen og Ann-Kristin Olsen satt seg sammen i ei fin trapp og sender Vilhelm Krag en varm tanke for at de kan kalle seg sørlendinger.

HVA ER EN SMEIGEDAG?

Vårt styremedlem Bjørnar Knapstad, som for øvrig var initiativtakeren til Krag-selskapet i 1992, skrev nylig i Fædrelandsvennen om Vilhelm Krag og begrepet “smeigedag”. Bjørnar tok utgangspunkt i Krags avisartikkel “Denne tålmodigheda og andre betraktninger” fra 1916.

Her forteller Krag en historie om begrepet smeigedag og dets egentlige betydning. Artikkelen er gjengitt i en samling avisartikler fra Krags hånd fra 1938.

Krag var ute på sjøen sammen med Ingemar, en bekjent, da Ingemar utbryter: “Det er rektig en smaigedag i dag. “Ja, en rektig smeigedag”, svarer Vilhelm Krag og later som han forstår glosen.

Men han bommer stygt og skriver: «Jeg ser på Ingemars åsyn at det ytterst på hans tungespiss ligger noget som: «Gud Herren bevare meg for et naud!» “Nei - sier Ingemar- en smeigedag er en falsk dag som følger en uversdag. Et mellomrom mellom det som har vært og det (uværet) som snart kommer.”

Sånn var altså den opprinnelige betydningen av ordet!

I Fævennen for 24. februar 2025 føyer Bjørnar til: ”I dag ser begrepet ut til å bli (mis)forstått på en omvendt måte.” Og vi tror han har rett! Betydningen er blitt endret i årenes løp. Når vi snakker om smeigedag i dag betyr det rett og slett en riktig fin sommerdag!

Vilhelm Krags ukjente Afrika-forbindelse

Historiker og forfatter Kirsten Alsaker Kjerland har gitt ut boka «Til Afrika med trelast og cash. Historien om en norsk kolonial kjølvannsaktør og hans flokk»

Muligens litt overraskende handler boka om Vilhelm Krags eldste bror, Hans Petter Fyhn Krag (1857-1938). Men dikter Vilhelm dukker også opp. Under forklarer Vilhelm Krag-selskapets styreleder, Ann-Kristin Olsen, hvor og hvorfor. Men først må denne Hans Petter Fyhn Krag utbroderes litt:

Han var en gründer, suksessrik forretningsmann og medløper for franske og britiske kolonialister i Afrika. Han var gift med Augusta Julie Georgine Heffermehl, kalt Gusta (1864 – 1930). De hadde et langt og lykkelig ekteskap, og historien om deres liv er både spennende og rørende.

La det også være nevnt at Gustas bestefar var statsminister Fredrik Stang (1808-84), og at hennes onkel var Emil Stang.

For oss i Vilhelm Krag-selskapet er det artig at boka både begynner og slutter med Vilhelm, hvis fulle navn var Vilhelm Andreas Wexels Krag.

På side 13 i kapitlet “Et innledende bakteppe samt bokas gang” fortelles det om Vilhelms fødsel på selveste julaften 1871. Han var familiens yngste og syvende barn. Deretter omtales Gunvald Opstads 500-sider lange bok “Fandango! En biografi om Vilhelm Krag”, som kom ut i 2002. Kirsten Alsaker Kjerland skriver at Opstad tegner et nærgående portrett av “århundrets sørlending” og at han går i detalj om hvilken kjær poet denne Vilhelm var da han levde. “En følsom romantiker som livet gjennom sto i spagaten mellom det humoristiske og det tragiske. En “periodemelankoliker” og et “morbundet barn”. “Forsvarsvenn og kommunisthater” også. For ikke å glemme “den uønskede svigersønnen til Alexander Kielland”.

Tittelen på Gunvald Opstads bok er ellers ikke tilfeldig valgt. Vilhelm Krag fikk nemlig braksuksess da han som 19-åring deklamerte diktet “Fandango” i Studentersamfundet i Kristiania. Snart visste etter sigende “alle” hvem han var, og Opstad dokumenterer godt at han "etter hvert ble litt av en kjendis.”

Men tilbake til boka «Til Afrika med trelast og cash. Historien om en norsk kolonial kjølvannsaktør og hans flokk.» Foreldrene til Vilhelm Krag og hans søsken, Peter Rasmus Krag og Fredrikke Petrine Fyhn, omtales flere steder i boka. Og det vises til et brev hvor Hans Petter Fyhn Krag – som altså gjorde karriere i Afrika – kalles “lederen for familiens klareringskontor.” «Familiens kontrollør og velgjører» er en annen karakteristikk av samme mann, som åpenbart må ha vært en organisator fra unge år.

Da foreldrene døde, valgte søsknene eldstemann Hans Petter som bestyrer for arveboet. Noe av det første han da foreslo, var at arven ikke skulle fordeles før de to yngste brødrene, Thomas og Vilhelm, hadde fått inntektsgivende arbeid. Og da han så at Vilhelm hadde vanskeligheter med å komme over tapet av foreldrene, spanderte han våren 1892 en tur til Nord-Afrika på ham. Vilhelm var da 21 år. Eldstebroren var gavmild og skrev i et brev til Vilhelm at “Kjære Vilhelm. Jeg har sendt deg et fotoapparat, 260 sigaretter, 50 fl. øl og cognac om din mave skulle slå seg vrang".

Inspirert av denne turen utgav Vilhelm diktsamlingen “Sange fra Syden” i 1983, som inneholder både muntre og underholdende dikt. Hans Petter oppmuntret stadig Vilhelm til å få seg skikkelig arbeid; se midt på bokas side 312: “Diktning er vel og bra …. men kan du ikke snart seriøst vurdere at kombinere din lyriske åre med en brødstilling?”

Vilhelm må ha tatt dette til seg, for da han fikk utbetalt et par tusen kroner fra et forlag i 1893, foreslo han for sin bror å investere pengene i “myrer.» Men Hans Petter syntes dette var et latterlig forslag. Han skriver 10. juli 1893: “At fabrikere kull av myrer kan sikkert svært rike mennesker få til, men du er ikke i stand til det!... Du er vel lei av å høre på alt dette med “at finde på noget praktisk”, men husk at jeg og dine søsken er dine mest trofaste venner.”

Vilhelm Krag strevde hele livet med å skaffe tilstrekkelige inntekter til livsstilen han og familien hadde. I den sammenhengen er det interessant å lese at det var hans storebrors eiendomskjøp i Oslo som skaffet Vilhelm en flott leilighet der. Ved årsskiftet 1918/19 kjøpte nemlig brødrenes far, Peter Rasmus Krag, Oscars gate 13 for 165.000 kroner på egne og andres vegne. Hans eldste sønn, Hans Petter, skriver i «Mine aktiva» 1. januar 1929: “Oscars gate 13 kjøpte jeg for å skaffe min nevø Peter, min søster Dikka og min bror Vilhelm leilighed. Vilhelm var så begeistret for sin.” Og så la han til: “Den har kostet meg en masse penger.”

Huset var opprinnelig en frittstående leiegård i tre etasjer, oppført på 1800-tallet med tre store og tre små leiligheter. Hans Petter Krags nevø overtok fire av disse. Da han i 1919 flyttet til Frankrike, viste handelsregisteret 1/1-20 at Hans Petter hadde overtatt som styreleder og eide 70 av de 100 aksjene i selskapet. Ved Hans Petters død i 1938 overtok hans sønn dette.

Hans Petter investerte i mange eiendommer i Oslo og også i hoteller, bilverksteder og sprengstoffindustrien. På sin bror Vilhelms anbefaling kjøpte han to ganger teateraksjer.

Boka avsluttes også med Vilhelm Krag.

På s. 465 skriver forfatteren: “Innledningen til denne boka begynte med Gunvald Opstads biografi “Fangando!” fra 2002, og takket være den boka fikk Hans Petter Krags lillebror Vilhelm tre frem på scenen. Det passer derfor godt å la ham få bidra avslutningsvis også. Og det fordi han ved en bestemt anledning faktisk gav uttrykk for hva han mente om datidens kolonialisme. I Opstad-boka “Fangango!” står det nemlig å lese (på sidene 298/299) at Fredrik Parelius i 1921 leverte inn til forlaget Aschehoug et manus kalt ”Urskogens fredløse” som denne ble Vilhelm Krag (da som forlagskonsulent) ble bedt om å vurdere. Og han anbefalte trykking, med argumentasjon om at en slik roman ville vekke folk slik at de forsto anklagene “mot den hvite manns skandaløse og forbryterske kolonisasjonspolitikk i Afrika. Denne Parelius visste mye om den slags… han virket mange år i Kongo som offiser og dommer, dernest... var han ansatt i Madal-selskapet i Mosamik.»

Romanen kom ut i 1921 og handler om hvordan en afrikansk befolkning flykter ut av skogen fordi hvite inntrengere tok jorda deres. Kildene tyder på at Vilhelm Krag og hans storebror Hans Petter sto hverandre svært nær, «men dette med kolonialisme var sannsynligvis en tematikk de ikke diskuterte i lystig lag.”

Et morsomt kuriosum er at på side 467, i kapitlet “Takk og litt om kilder,” fortelles det at Vilhelm Krags fødselsattest, et gulnet ark som bekrefter at han kom til verden på nettopp julaften 1871, ble funnet blant storebrorens etterlatte papirer.

Den som måtte ønske å skaffe seg boka «Til Afrika med trelast og cash. Historien om en norsk kolonial kjølvannsaktør og hans flokk» kan notere seg at Fagbokforlaget har telefonnummer 55388800, og at bokas ISBN-nummer er 978-82-450-5351-7.